– Gjennom kunsten ble jeg født på ny

June (39) fra Tysfjord har alltid hatt en drøm om å bli kunstner. Høsten 2016 fattet hun endelig mot til seg for å ta steget helt ut, og begynte på kunstskole. – Det er aldri for sent å virkeliggjøre drømmene sine, sier den sterke og modige kvinnen.

Tekst: Elise Embla Scheele

39 år gamle June Gerd Annmette Johnsen fra Tysfjord i Nordland er en ekte overlever. I 2016 sto hun fram i VG som en av 11 kvinner og menn som fortalte sine personlige historier om overgrepskulturen i Tysfjord.

Nå har hun skapt seg et nytt liv i Karasjok i Finnmark med drømmer og håp for fremtiden. Her har hun mulighet til å dyrke sin lidenskap for kunst, foruten å ha funnet kjærligheten med en reineier som har brakt henne i lykkelige omstendigheter.

Et stolt øyeblikk

Den store dagen er kommet, og tiden er inne for åpningen av kunststudentenes avgangsutstilling. June har kledt seg i sin fineste stas: en vakker kongeblå lulesamisk kofte, komplett med en stor sølje på brystet og matchende ørepynt med blå steiner og funklende løv av sølv.

Stolt venter hun sammen med sine medstudenter mens rektoren, ordføreren og rådet fra Sametinget holder sine taler for dagen.

– Kjære ordfører, rektor og ikke minst elever. På vegne av Sametinget takker jeg hjerteligst for invitasjonen til å være med på åpninga av denne flotte elevutstillingen og gratulerer med dagen til dere alle, sier sametingsråd Henrik Olsen.

– Det gleder meg å se at dere stiller ut det dere har skapt i løpet av året. Jeg håper virkelig innerst i mitt hjerte at skolen finner gode løsninger for drifta fremover, sier Karasjoks ordfører Svein Atle Somby.

Den nedleggingstruede kunstskolen i Karasjok har i mange år slitt med økonomien på grunn av lavt elevtall, men har overlevd takket være den iherdige innsatsen til noen standhaftige ildsjeler. Dette er historien om hvordan den lille kunstskolen i nord ble Junes trygge havn hvor hun fikk rom til å gjenfinne en følelse av glede, mestring og selvtillit i en tøff fase av livet.

Poesi fra havet

Fungerende rektor Annelise Josefsen overrekker blomster til studentene i tur og orden, og June er tydelig rørt når hun takker og tar imot omfavnelsen fra rektoren. Så går June fram til mikrofonen. Den vevre skikkelsen nøler et øyeblikk før hun tar ordet, men straks hun åpner munnen blir publikum hensatt til det nordlandske kystlandskapet hvor hun har sine røtter.

«Jeg står midt på vidda og lengter hjem til havet», begynner hun. Mens hun maler minnene fram på klingende nordlandsdialekt er det som om lukten av hav, nykokt torskemidddag og sjøspruten fra fjæra slår innover publikum.

Kan vi ane en hjemlengsel i hennes selvskrevne poesi, og en erkjennelse av at alt tross alt ikke var like mørkt på plassen der hun vokste opp?

Til slutt avrunder hun med et dikt på samisk om å være modig, ha framtidshåp og tro på seg selv – egenskaper hun til fulle har vist at hun besitter, gjennom sin vilje til ikke å gi opp og starte et nytt liv med blanke ark.

Fra å følge strømmen til å realisere drømmen

Som ung påbegynte June en utdannelse til helsefagarbeider for å være sikret jobb. Å bli kunstner var ikke noe å trakte etter fikk hun stadig høre, enda hun alltid har vært glad i å male. Nå har hun omsider fattet mot til seg for å gå egne veier, og beslutningen om å gå på kunstskole har gitt henne desto større selvtillit.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli kunstner. Da Tysfjord-saken kom opp var det godt å komme til Karasjok og starte et nytt liv. På en måte var det bra at saken kom opp, for det ga meg anledning til å ta tak i drømmen, sier June, som ble «headhuntet» til kunstutdanningen av selveste rektoren på skolen. Kunstskolens daværende rektor var fra Jokkmokk, like på den andre siden av svenskegrensen i forhold til Tysfjord, og tok kontakt med June for å høre om hun var interessert i å studere kunst.

– Det var som om det gikk et lys opp for meg om at hvis jeg vil så kan jeg bli kunstner. Det er aldri for sent, så hvorfor ikke ta tak i drømmen nå? erindrer June at hun tenkte, og i en alder av 36 år og bestemte hun seg for å hoppe i det.

En klippe i stormen

Den lille kunstskolen i Karasjok ble hennes trygge havn når det stormet som verst rundt Tysfjord-saken, og kunstutdannelsen har gitt henne ny tro på fremtiden.

– Det er tøft å stå fram med ting, så det er godt å male ut sine følelser. Når du maler er du i din egen verden og du trenger ikke tenke så mye. Å drive med kunst er terapi for meg, det føles nesten som om jeg er født påny, erklærer hun entusiastisk.

– Kunstskolen ble mitt fristed og det var alltid så godt å kunne komme dit. Det å skape gir så positive tanker, det gir følelsen av at man er noe og kan noe, fastslår June, og legger til det kreative arbeidet har gjort underverker for selvfølelsen. Å gå kunstskole er noe hun varmt kan anbefale til andre som har vært i tilsvarende situasjoner som henne selv;

– Hvis du er trist og lei kan du sette deg ned og male og bli i godt humør, det er så befriende og avslappende, oppfordrer hun.

– Å bruke penselen helt vilt har kanskje vært en måte for meg å få ut de vonde følelsene på, reflekterer June, som ønsker seg en vegg i sitt eget hjem hvor hun bare kan slippe malerkostene og fargene løs når hun måtte føle for det. 

Ambisjoner for fremtiden

Nå som hun er ferdig på kunstskolen drømmer hun om å studere videre på kunstakademi, hvis ikke hun velger å fordype seg i psykologi – det får tiden vise. Eller kanskje det havner på noe midt imellom; kunstterapi er et område June synes høres veldig spennende ut – en terapiform som tar utgangspunkt i klientens skapende arbeid.

– Jeg har jo lyst til å bli en kjent kunstner, det er vel alle kunstneres drøm, men kanskje blir det bare en hobby. Men først skal jeg få en baby, forteller hun.

June trives godt i det arktiske klimaet og miljøet i Karasjok, hvor hun får leve tett på naturen. Fra før av har hun en tenåringsdatter, men etter at hun kom til den lille bygda i Finnmark har hun funnet seg samboer fra reindrifta. Den nye familien er i lykkelige omstendigheter og venter barn i august, samtidig som June planlegger å delta på flere utstillinger – blant annet på SDG (Samisk senter for samtidskunst) i Karasjok og Árran Lulesamisk senter i Tysfjord. Så da blir det spennende å følge med på hva som kommer fra den kanten i tiden fremover.

Kunstnerens historie maner i hvert fall til inspirasjon og ettertanke – det er aldri for sent å følge drømmene sine og du kan trosse motgang for å gjøre det du har lyst til hvis du virkelig vil, som June minner om.

Kunstskolene i Norge

– En samling statlig godkjente kunstskoler over hele landet

– Kunstskolene tilbyr ett- og toårige utdanningsprogrammer på videregående nivå

– Skolene gir utdanning innen kunstfag som maleri, skulptur, installasjon, fotografi, video, performance, grafikk, tegning og fri kunst

– Etter fullført studium kan studentene velge å søke seg inn på høyere utdanninger innen kunst eller andre kreative yrker. Enkelte etablerer sitt eget kunstneriske virke

(Kilde: Forum for kunstfaglig utdanning)

Tysfjord-saken

– Sommeren 2016 ble en omfattende overgrepskultur avdekket i Tysfjord i Nordland

– 22.juni 2016 sto 11 kvinner og menn fram i VG og fortalte om vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep begått av flere gjerningspersoner i Tysfjord

– Overgrepene skal ha blitt dekket over av hensyn til familien og den læstadianske menigheten, som mange av ofrene hadde tilknytning til

– Politiet startet en omfattende etterforskningssak med bistand fra Kripos, og har etterforsket 151 overgrepssaker i tilknytning til Tysfjord med 92 mistenkte i saken

– Av de 82 fornærmede i Tysfjord-saken var flesteparten under 10 år når overgrepene skal ha skjedd

– Overgrepene i den lille kommunen på 2000 innbyggere skal ha pågått over flere tiår, og noen av sakene går helt tilbake til 50-tallet

– 60 prosent av ofrene har i dag flyttet fra kommunen

(kilde: NRK)