Elise Embla Scheeles debutbok "Dråper av mitt blod" ble våren 2018 utgitt på Forlagshuset Vest  etter redaksjonell vurdering. På denne siden kan du blant annet lese bokomtale og utvalgte smakebiter fra boka. 

OMSLAGSTEKST: 

Blod er lidenskap, røtter, liv og erfaringer. Alt dette finnes i diktsamlingen «Dråper av mitt blod», hvor hvert dikt utgjør en dråpe. Bokas temaer spenner vidt og det trekkes en linje fra det personlige til det eksistensielle, fra krass samfunnskritikk til drømmesyn og mytiske visjoner, til det hele når et punkt hvor naturens krefter flettes sammen med sinnets. I dette mytepoetiske landskapet vil du kunne støte på forfedre, gudinner, volver og vampyrer, alt mens villaksen og reinflokkene fortsetter sine eldgamle vandringsveier i et miljø som settes under stadig større press. Kan en forløsende sammensmeltning mellom natur og ånd, myter og erfaringer, fortid og nåtid bli nøkkelen til å gjenfinne og gjenskape balanse?

"Ennå streifer jeg

denne forhensede skogen

på evig søken

på evig flukt" 

FESTIVALBESØK OG BOOKING: 

Se Video med live-opptak og intervjuer med ELISE EMBLA i forbindelse med lansering, presentasjon og opplesning fra hennes debutbok ved Samisk litteratursenter, Litteraturuka i Sarpsborg, Karasjok bibliotek og Radiorakel!

Ta Kontakt for booking eller bestilling! 

BESTILLING:

DRÅPER AV MITT BLOD kan enkelt bestilles for KR. 249,- per bok ved å skrive en mail til Kontakt@EliseEmbla.biz hvor du oppgir din adresse samt hvor mange eksemplarer av boka du ønsker tilsendt!

Takk for at du handler direkte fra forfatteren!

NYHET!

Lytt til ELISE EMBLA framføre utvalgte dikt på Østfold Scene's SLAM! RADIO!

Følg linken: SLAM! RADIO : ostfoldscene

 OMTALE:

 «Takk for et fint møte på biblioteket kveld. Du er en dyktig formidler av viktige ting, unge dame. Du tør alvoret og dybden. Du trengs. Godt at du fins. Giitus eatnat, duostilis Elise!»

– Mari Boine, artist

«Jeg er rørt. Det er fantastisk at det finnes slike unge, dyptgripende stemmer. Dette har jeg sett mest fram til under hele litteraturuka»

– Torill Stokkan, festivalleder for Litteraturuka i Sarpsborg

«Du skriver med innlevelse og pasjon, og evner å si mye med få ord. Dette er prosalyrikk på sitt beste»

– Tom Gudland, ansvarlig redaktør Forlagshuset Vest

«Fantastiske dikt. De er flotte, rørende og dype. Jeg opplever at det er så mye sjel og kunnskap i dem. Det er en så vakker måte å bringe verdifulle budskap ut og vekke mennesker fra deres søvn, og du er god til å finne ordene»

– Ingelise Lund, psykoterapeut

«Naturverner, kvinneaktivist, engasjert i samisk kultur, billedkunstner og håndverker – og nå forfatter av boka «Dråper av mitt blod». Fredrikstadkvinnen Elise Embla Scheele, bosatt i Karasjok i Finnmark, er en ung og fremadstormende ambassadør for den nye generasjonen kvinner som står frem med sitt budskap på en uredd og uselvisk måte»

– Leif B. Kristiansen Freyvoll, magasinet Medium

«Elise Emblas poesi og bilder er fulle av kraftfulle anslag; her er referanser til både samisk folklore, norrøn mytologi og eksistensialisme; eller på «godt norsk»; hvordan det er å være menneske på denne kloden, med alt det bærer med seg av utfordringer, sorg og tap, men også nærheten til natur, dyr, venner og kjærlighet. Elisa Embla, oppkalt etter det kvinnelige urmennesket i norrøn mytologi, har hatt noen runder i livet som skinner igjennom i hennes billedkunst og poesi. Hennes poesi er varsom, men likevel rett til poenget. Selv om budskapet kan synes tungt er det mye livsglede og positivitet i Elise Emblas verk»

– Hilde Marstrander, Fredrikstad blad

 «Girjealmmuheami oktavuođas Scheele doalai dáiddagovvačájáhusa “Trance Mission”. Son lea dán giđa johtán Sámis almmuheamen girjjis, sihke Guovdageainnus beassážiid, ja dasto Kárášjogas ja Leavnnjas. Girji lea dárogillii ja dan namma, «Dråper av mitt blod» (Mu vara goaikkanasat), lea jurddašuvvon feara geange várás. Eatnašat dovdet iežaset divttain, nu ahte heivejit buohkaide, geat beroštit ollisvuođas. Son čájeha girjji mas lea feara mii, sivdnádusmuitalusat, máidnasat, ja seammás garra spižá Norgga riikka ja dan álbmoga luonddu- ja biraspolitihka ektui, ja unnitlogu álbmogiid birgemis.

Dasa lassin čálli čalmmustahttá min nissonipmiliid, mat leat vuostebeallin almmáijođiheddjiide, patriarkáhtaide, geat ráđđejedje ja ráđđejit servodagas, ja leat vajáldahttán mo nissonolbmuiguin láhttet. Garra sániiguin son spihčče ja logemat olbmo guldalit dárkilit su diktalohkama. Mii gullat eatnama jiena Elise bokte, gii jearrá «-manin lehpet mirkkohuhttán mu?», man gullat dollagáttis seammás go dolla russu»

– Åsa Márgget Anti, Sámi ođasmagasiidna

«Elise Embla Scheele er kunstner og poet, og har nylig lansert boken «Dråper av mitt blod». Et verk der den unge forfatteren med brutal ærlighet reflekterer over etiske og filosofiske spørsmål knyttet til livet, og menneskets rolle her på den blå planet. Med enorm innlevelse og rå styrke drar hun med seg publikum inn i hennes tankeunivers. Inn i hennes mytiske, filosofiske og samfunnskritiske refleksjoner om mennesket, livet og naturen.

Scheele er inspirert av det mytiske perspektivet, myter og drømmer, noe som kommer tydelig frem i boken. Forfedre, gudinner og ånder dukker opp side om side, og hånd i hånd med miljøspørsmål, identitet, samtid og fortid. Hvor har vi vært, og hvor er vi på vei? Flere av diktene ser ut til å handle om menneskets grådighet, misbruk og besudling av jorden. Noen av diktene beskrives som varsler om hva som vil komme, dersom mennesket ikke endrer kurs»

– June Helén Bjørnback, avisa Ságat

«Elise Embla Scheele er en engasjert lyriker. Hun har markert seg som «aksjonspoet» ved demonstrasjoner og markeringer mot statlige overgrep. Nå er hun ute med boka «Dråper av mitt blod», hvor harmen over verdens urett får utløp sammen med lidenskapelige dikt om urfolks unike kontakt med det åndelige. Samtidig som «Dråper av mitt blod» er en personlig bok, drøftes aktuelle temaer som vårt lands flerkulturelle fortid samt konsekvensene av statlig fornorskningspolitikk og diskriminering, moder jord og andre glemte gudinner i et feministisk perspektiv samt naturfolks tradisjonelle livssyn stilt opp imot trolldomsforfølgelse, den moderne sivilisasjons miljøødeleggelser og væpnede konflikter. Boka passer for folk som er opptatt av å tilegne seg dypere innsikt både på det indre plan og i samfunnet rundt seg, og som er åpne for andre perspektiver på livet enn hva organisert religion og moderne vitenskap kan tilby»

– Mai-Britt Hareide, magasinet Bokstaver – bokmagasin på nett

Kjære jord

jeg bøyer meg i respekt

som et gresstrå for vinden

Jeg holdes oppe av deg

Jeg har mine røtter i deg

uten deg er jeg intet

Du er den evige mor

vakker er du

der du svever i din bane

barmhjertig og grusom

natt og dag

rundt og rundt

går dansen videre

Takk for at du gir meg ly

i det tomme nakne rom

Takk for at du legger din beskyttende hinne over meg

så jeg får puste

i din ånd

så jeg får varme

i din atmosfære

Jeg er en av mange

og vi bryter hverandre ned

for å bygge opp oss selv

bare for å tilintetgjøres

begynne på nytt

atter en gang

mens du

bare smiler ditt uutgrunnelige smil

og favner om oss alle

Jeg vil så gjerne holde rundt deg

som en dråpe i ditt hav

din livgivende saft

et nettverk av årer

tusener av bankende hjerter

pulserende væske

dekker din overflate

Og det største hjertet av alle

i ditt innerste

glødende av magma

stråler ut sin fortærende

livgiverglede

Det ulmer fra jordas indre

Gudinnen sliter i lenkene hun er lagt i

Menneske

hva er det du innbiller deg

at du kunne temme meg

undertrykke meg

manipulere meg

utnytte meg

Det er fordi du er redd,

er det ikke

for mine krefter

som virker i deg

Du fjerner deg fra meg

men jeg vil innhente deg

elske med deg

fortære deg

rive deg i filler

Ubalansen har kommet for langt

du kommer ikke utenom

min utlignelse

Du har satt deg over meg

med din orden

ditt system

din struktur

din fornuft

din vitenskap

Bygget byer

institusjoner

fabrikker

forgiftet meg

Dette er din største illusjon

Hvordan kunne du tro

at jeg ville underordne meg

være din hore

”Skapningenes herre”,

det er det verste jeg har hørt

Hvite mann

jeg ga deg alt du trengte

for å leve

så du kunne ære og elske meg

men for deg ble det aldri nok

Nå sprer du denne Sykdommen

til hele resten av verden

Du fortrenger og dreper mine barn

-dine egne søsken

for å få mer makt over meg

og plass for deg selv

Du vil snart få se

mitt sanne ansikt

som du selv har svartmalt

min grusomme skjønnhet

når min vrede når min overflate

Den vil sveipe over meg som stormer

oversvømmelser og orkaner

og knuse dine fallosbygninger

som spjærer mitt himmelrom

Jeg vil sluke deg og ditt verk

når jeg åpner mine avgrunner

Da vil du angre

Menneskebarn

Og så spør dere

hvem jeg er

hvor jeg kommer fra

hvor jeg har min opprinnelse

Hva skal man si

hva skal man svare

Jeg kommer fra fjellenes innside

og jeg har vært her

før

Jeg levde blant forfedrene

men nå

kjenner dere meg ikke igjen

Jeg har reist langt

gjennom tiden

gjennom dimensjoner

hvisket ut skiller

overskredet grenser

gjennom skoger

over fjell

på vinger over himmelviddene

Jeg kommer langveis fra

denne gangen

bringer med meg erindringer

fra det fremmede

taler fremmede tunger

Men ennå husker jeg

da vi satt samlet rundt bålilden

og bjørka strakte seg over oss

lukten av bål og den myke følelsen

av skinn mot huden

friheten og de lange vandringene

blodslitet i maktenes vold

men først og fremst

ærbødigheten og takknemligheten

til jorda dyra gudene offersteinen

kunnskapen om det skjulte

og det vi holdt hellig

Men Måne kaster

sitt bleke skjær

over Solens folk

 Nå

som dere ikke lenger kjenner dere selv

hvordan skal dere kunne kjenne meg?

Ennå husker jeg

hvordan blikkene fulgte

bålrøykens stille vandring

opp mot nattehimmelen

Tilbake

mot opprinnelsen før opprinnelsen

Bortenfor stjernene

bakenfor kosmos

Og så spør dere

hvem jeg er

hvor jeg kommer fra

hvor jeg har min opprinnelse

Jeg kommer fra fjellenes innside

og jeg har vært her

før

Fedrene bygde en mur

for å nå opp til det hellige

Muren skilte menneskene

fra det hellige

Sønnene klager ved muren

for at alt hva de bygde

er lagt i ruiner

Åtselet slites mellom kjevene

til utsultede kjøtere

Blodet flyter

Gammelt

bittert blod

levret rustent tørt støv

får nytt liv

når det nye blodet

pipler livlig fram

fra de samme eldgamle kildene

der elvene møtes

opprørte sår

sprekker i muren

atter igjen

Blodsoffer

dyreoffer

på tempelets alter

Blodsoffer

menneskeoffer

på bredden i vest

Mødrene løftet sine nyfødte

mot brystet

Så det hellige

i det nye livet

Ashera

gudinnen i Tempelet

ble reist og revet ned

utallige ganger

Nå er hun nede

Døtrene løfter sine nyfødte

i skuddlinjen

med gevær i nevene

for å kjempe for muren

som skiller dem

Muren som skiller

meg og deg

jord og himmel

søstre og brødre

 Det angår ikke meg

hva du drev på med den torsdagsnatten

 eller hvilke følger det kan få

 å krenke dine grenser

Men det ble sagt

at du besatt evner

andre ikke hadde

og at kraften i ditt sinne

 kke måtte utfordres

Men hvis det er sant

som det ble sagt

at du red naken på det hellige fjellet

i måneskinn

gjør det meg stolt

Hvis det er sant

at du som kvinne

sto opp for din rett

og kjempet med krefter

andre ikke kjente

gir det meg ærefrykt

Det var sant

som det ble sagt

at du hadde tatt kraften

i dine egne hender

og velsignet din rike hjord

uten prest eller menighet

tilstede

Det gjorde dem redde

De mente du var

en Trollkvinne

og at det du hadde begått

var dødssynd

Nå skulle du måtte svare for deg

for makta på jorda

og visstnok i himmelen

Heksehammeren skulle stille deg

til doms

Bygdas kvinner

hadde hatt makt til å la deg gå

du kalte dem inn

i salen

Men alle visste jo

hva du var for en

hvor mye må ikke sviket

ha såret deg

Hvor smertefullt å bli angitt

av sin egen sønn

torturert til tilståelse

Hvor smertefullt

at han var den første som falt

under hammeren

Men du 

beholdt din styrke

gjennom pinslene

var du den siste

i rekken

Det inngir respekt

Styrken

som ble din bane

som brakte deg til bålet

sparte andres liv

Da røyken kvalte skrikene

og publikum var gått

og ro, orden og undertrykkelse

var gjenopprettet

fortsatte skrikene å lyde

gjennom generasjonene

til de nådde meg

det brente blodet

lever fortsatt

lot seg ikke utslette

om jeg bare kunne strekke en hånd

gjennom tiden

knyte løs knutene

på de stramme repene

ta deg med

og vise deg

at vi er her fortsatt

Kanskje brakte vinden

asken til hvile 

på det hellige fjellet

For hvert tak nærmere

øyeblikket

For hvert tak nærmere

ren tilstedeværelse

Pust dypt og rolig

For hvert tak nærmere

livet

For hvert tak nærmere

et univers i ekspansjon

Tid og rom opphører

For hvert tak nærmere

opphavet

For hvert tak nærmere

skapelsen

For hvert tak nærmere

åpningen

For hvert tak nærmere

lyset

Pusten blir tyngre

For hvert tak nærmere

separasjonen

For hvert tak nærmere

døden

Smerte

du river i meg

men jeg vet at du er god

Jeg stoler på deg

at du leder oss fram

med makt

til fullbyrdelsen av vår skjebne

Sáráhkká!

Gudinnen er halshogget

hennes kropp i flammer

Likevel

ler hun mot meg

det er livets

Skapende Ild

som har satt henne i brann

og hodet ville bare vært i veien

Det er vår

Livets Vår

og rører seg i jordas indre

Binna våkner

Slørene trekkes til side

lyset bryter igjennom

Endelig klarhet

Med et brøl av urkraft

som runger gjennom tidsaldrene

faller stjernene til jorda

Du er min sønn

din uskyld

som eneste våpen mot verden

din renhet

som sterkeste vern

Trekker livets safter ut av meg

med nytelse

som en vekst suger næring

fra Jordas kjød

Du store moder

Jeg oppsøkte deg

i natt

på en snødekket fjelltopp

hvor nordlyset danset

Stien

var vanskelig å finne

Sporene

nesten uthvisket

Jeg fant deg

på toppen av fjellet

i det innerste rommet

Alt som hadde vært

svant hen

Til slutt spør du

om jeg vil bære deg

som et lite barn

og jeg bar deg

ut av ditt tilhold

gjennom sløret

over i lyset

Den oppadstigende

strømmen av lys tar tak

Oppover

Fra en snødekket fjelltopp

hvor nordlyset danser

forfedrenes dans

Årstidenes vekslende

skiftninger

passerer

som Solas skiftende

stillinger

i menneskenes dager

blant de levende

Her jeg hviler

på mitt leie av stein

med bjørkas drakt

som eneste hud

der Sola treffer

den høyeste toppen

blant fjellenes tinder

Der urkvinnens hvilende

silhuett

hogd ut av kjemper

velter seg mot Storhavet

ut mot evigheten

valgte jeg stedet

ennå mens jeg enset tiden

blant dere

før årstidene begynte å passere

med rypeskritt

gjennom århundrene

Før dere svøpte meg i never

til ære for henne

som holder til

under ildstedet

med løfte om

at hun som hjalp meg inn i denne verden

ut av mors liv

nå tar meg tilbake

og dere bar meg på deres skuldre

opp av juvet

et alvorstungt følge

kledd i skinn

mens min vakre

svarthårede arvtager

satt foran offersteinen

og min kraftfulle joik kunne høres

over fjellene

I en tid

hvor deres ører fortsatt kunne Høre

deres øyne fortsatt kunne Se

og deres sanser fortsatt kunne Kjenne

mitt Nærvær

Den unge kvinnen joiker

med den gamles stemme

sorgfullt og mektig

av alders tids visdom

Og joiken følger

Solas gang

gjennom dagene årstidene århundrene

til følget som fulgte meg

til min siste hvile

for lengst har blitt til støv

Men jeg var her fortsatt

mitt leie det samme

mitt legeme badet

i lysets velsignelse

når tiden opphørte

og dere kunne nå meg

på ny

Men de fremmede kom

og de fremmede tok

og forviste meg bort

fra min bestemmelse

Nå ligger jeg

i mørke

DRÅPER AV MITT BLOD har sin egen spilleliste på Spotify!

Lytt til bokas uoffisielle soundtrack ved å følge denne linken: 

Dråper av mitt blod - playlist by Elise von Sjeel | Spotify