Grieg Seafood bedriver nykolonialisme av verste sort

Tekst: Elise Embla Scheele, avisa Nationen

Grieg Seafood bedriver nykolonialisme av verste sort - og det er bare med myndighetens velsignelse at dette kan skje. Det er direkte hårreisende at et familie-eid selskap fra Bergen skal kunne tjene seg rike på å beslaglegge, forgifte og ødelegge Porsangerfjorden som næringsgrunnlag for lokalt fiskeri og eksistensgrunnlag for sjøsamisk kultur.

Vi som har tilhørighet til reindrifta vil herved stå opp for våre sjøsamiske verdder ved kysten. Lokale fiskere er utvilsomt de som blir hardest rammet når oppdrettsselskap trenger inn i våre fjorder, da disse menneskene risikerer å miste både sitt livsgrunnlag og kulturgrunnlag som følge av at myndighetene ikke vil respektere deres opparbeidede rettigheter til sine områder. Konsesjoner til oppdrettsanlegg ved lokalitetene Jernøya og Vedbotn vil gi katastrofale konsekvenser for livet i Porsangerfjorden og truer med å rive bort næringsgrunnlaget for fjordfiskerne.

Men fiske etter laks, sei og sjøørret om sommeren både er og har vært viktig som matauk også for reindriftsbefolkningen – derfor har man som reineier rett til å bedrive denne formen for fiske innenfor sin egen siida (reinbeitedistrikt). Men hva hjelper det med en slik rett når myndighetene gir oppdrettsselskaper innpass i fjordene ved våre sommerboplasser, noe som truer lokale villfiskbestander med utslettelse?

På grunn av høy profitt er oppdrettsnæringen en av få næringer i Norge som slipper unna ordinære krav om rens av utslipp. Konsekvensen av dette er at store mengder avføring og fôrspill samt en cocktail av medikamenter slippes rett ut i fjorden - med katastrofale konsekvenser for det marine livet. Parasittgift mot lakselus dreper også andre skalldyr som den marine næringskjeden er avhengig av, og lokale fiskere kan rapportere at fjordene dør og avfolkes for villfisk når oppdrettsnæringen får etablere seg. 

Norsk oppdrettslaks - som fra naturens side er en rovfisk – fôres med soya som importeres fra konfliktområder i Sør-Amerika, hvor produksjonen krenker urfolksrettigheter ytterligere. Villfisk som beiter fôrspill i nærheten av merdene blir uspiselig, samtidig som oppdrettsfisken blir syk og deformert som følge av sine unaturlige levekår før den havner på middagsbordet – med mindre den klarer å rømme ut av merden og smitte lokale villfiskbestander med sykdommer og parasitter, og påføre villaksen genetisk degenerering når den formerer seg.

Bare vissheten om at denne formen for industrialisert dyreplageri og forurensning pågår i vårt nærområde er med på å redusere bolyst, trivsel og livskvalitet. Driftsformen som praktiseres innenfor oppdrettsnæringen strider mot alt vi har blitt opplært til og taler vår immaterielle kulturarv midt imot, når det kommer til å vise respekt for det levende livet og naturens kretsløp som vi er en del av.

På denne bakgrunn krever vi at sjøsamiske fjorder må vernes mot oppdrettsindustrien. Grieg Seafood må ikke få konsesjon til å starte opp drift ved Jernøya, og driftskonsesjonen for lokaliteten ved Vedbotn må snarest trekkes tilbake, da begge lokalitetene representer viktige gyteområder for torsk. Å gi tillatelse til oppdrettsanlegg i sjøsamiske områder strider dessuten mot landets lover og internasjonale, ratifiserte konvensjoner om urfolks rettigheter:

FN’s konvensjon om biologisk mangfold og Naturmangfoldloven § 8 - som innbefatter vektlegging av tradisjonskunnskap - må legges til grunn i beslutningsprosesser, i tråd med lovens krav. I sjøsamiske områder vil konsesjoner til oppdrettsanlegg komme i konflikt med Grunnlovens § 108, da «det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»  Å gi oppdrettsnæringen innpass i den sjøsamiske Porsangerfjorden strider videre mot FN’s ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin kultur, samt SP artikkel 27 som stadfester at etniske minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve sin kultur.