Poesi

Velkommen til poetisk hjørne!

Her presenteres Elise Emblas Scheeles forfatterskap. Hennes debutbok "Dråper av mitt blod" er nå utgitt på forlaget Publica Bok AS, og på denne siden kan du blant annet lese bokomtale og utvalgte smakebiter fra boka samt se video fra boklanseringen. Kunstnerens utstilling "Trance Mission" består dessuten av både billedkunst, poesi og skulpturSe mer informasjon om utgivelsen nedenfor:

 

NYHET:

DRÅPER AV MITT BLOD kan nå også bestilles fra min nettbutikk EMBLAS ART!

Bestill boka enkelt ved å følge denne linken:

https://www.etsy.com/no-en/listing/605701575/draper-av-mitt-blod-book?ref=shop_home_active_1

Kunstneren og forfatteren Elise Embla Scheele avholdt lansering av sin debutbok under påskefestivalen i Karasjok, tirsdag 27. mars på Samisk Litteratursenter. Scheele presentererte sitt forfatterskap og fremføre utvalgte tekster fra sin bok «Dråper av mitt blod». Det var også anledning for publikum til å sikre seg et trykkferskt og signert eksemplar av boka.

Til Jorda

Kjære jord

jeg bøyer meg i respekt

som et gresstrå for vinden

 

Jeg holdes oppe av deg

Jeg har mine røtter i deg

uten deg er jeg intet

 

Du er den evige mor

vakker er du

der du svever i din bane

 

barmhjertig og grusom

natt og dag

rundt og rundt

går dansen videre

 

Takk for at du gir meg ly

i det tomme nakne rom

 

Takk for at du legger din beskyttende hinne over meg

så jeg får puste

i din ånd

så jeg får varme

i din atmosfære

 

Jeg er en av mange

og vi bryter hverandre ned

for å bygge opp oss selv

bare for å tilintetgjøres

begynne på nytt

atter en gang

 

mens du

bare smiler ditt uutgrunnelige smil

og favner om oss alle

 

Jeg vil så gjerne holde rundt deg

som en dråpe i ditt hav

din livgivende saft

et nettverk av årer

tusener av bankende hjerter

pulserende væske

dekker din overflate

 

Og det største hjertet av alle

 

i ditt innerste

 

glødende av magma

 

stråler ut sin fortærende

 

livgiverglede

 

Den Sorte Madonna

Det ulmer fra jordas indre

Gudinnen sliter i lenkene hun er lagt i

 

Menneske

hva er det du innbiller deg

 

at du kunne temme meg

undertrykke meg

manipulere meg

utnytte meg

 

Det er fordi du er redd,

er det ikke

for mine krefter

som virker i deg

 

Du fjerner deg fra meg

men jeg vil innhente deg

elske med deg

fortære deg

rive deg i filler

 

Ubalansen har kommet for langt

du kommer ikke utenom

min utlignelse

 

Du har satt deg over meg

med din orden

ditt system

din struktur

din fornuft

din vitenskap

 

Bygget byer

institusjoner

fabrikker

forgiftet meg

 

Dette er din største illusjon

 

Hvordan kunne du tro

at jeg ville underordne meg

være din hore

 

”Skapningenes herre”,

det er det verste jeg har hørt

 

Hvite mann

jeg ga deg alt du trengte

for å leve

så du kunne ære og elske meg

men for deg ble det aldri nok

 

Nå sprer du denne Sykdommen

til hele resten av verden

 

Du fortrenger og dreper mine barn

-dine egne søsken

for å få mer makt over meg

og plass for deg selv

 

Du vil snart få se

mitt sanne ansikt

som du selv har svartmalt

min grusomme skjønnhet

når min vrede når min overflate

 

Den vil sveipe over meg som stormer

oversvømmelser og orkaner

og knuse dine fallosbygninger

som spjærer mitt himmelrom

 

Jeg vil sluke deg og ditt verk

når jeg åpner mine avgrunner

 

Da vil du angre

Menneskebarn

 

Jeg kommer fra fjellenes innside

Og så spør dere

hvem jeg er

hvor jeg kommer fra

hvor jeg har min opprinnelse

 

Hva skal man si

hva skal man svare

 

Jeg kommer fra fjellenes innside

og jeg har vært her

før

 

Jeg levde blant forfedrene

men nå

kjenner dere meg ikke igjen

 

Jeg har reist langt

gjennom tiden

gjennom dimensjoner

hvisket ut skiller

overskredet grenser

gjennom skoger

over fjell

på vinger over himmelviddene

 

Jeg kommer langveis fra

denne gangen

bringer med meg erindringer

fra det fremmede

taler fremmede tunger

 

Men ennå husker jeg

da vi satt samlet rundt bålilden

og bjørka strakte seg over oss

lukten av bål og den myke følelsen

av skinn mot huden

friheten og de lange vandringene

blodslitet i maktenes vold

men først og fremst

ærbødigheten og takknemligheten

til jorda dyra gudene offersteinen

kunnskapen om det skjulte

og det vi holdt hellig

 

Men Måne kaster

sitt bleke skjær

over Solens folk

 

 

som dere ikke lenger kjenner dere selv

hvordan skal dere kunne kjenne meg?

 

Ennå husker jeg

hvordan blikkene fulgte

bålrøykens stille vandring

opp mot nattehimmelen

 

Tilbake

mot opprinnelsen før opprinnelsen

 

Bortenfor stjernene

bakenfor kosmos

 

Og så spør dere

hvem jeg er

hvor jeg kommer fra

hvor jeg har min opprinnelse

 

Jeg kommer fra fjellenes innside

og jeg har vært her

før

 

Muren i Jerusalem

Fedrene bygde en mur

for å nå opp til det hellige

 

Muren skilte menneskene

fra det hellige

 

Sønnene klager ved muren

for at alt hva de bygde

er lagt i ruiner

 

Åtselet slites mellom kjevene

til utsultede kjøtere

Blodet flyter

 

Gammelt

bittert blod

levret rustent tørt støv

får nytt liv

når det nye blodet

pipler livlig fram

fra de samme eldgamle kildene

der elvene møtes

opprørte sår

sprekker i muren

atter igjen

 

Blodsoffer

dyreoffer

på tempelets alter

 

Blodsoffer

menneskeoffer

på bredden i vest

 

Mødrene løftet sine nyfødte

mot brystet

Så det hellige

i det nye livet

 

Ashera

gudinnen i Tempelet

ble reist og revet ned

utallige ganger

 

Nå er hun nede

 

Døtrene løfter sine nyfødte

i skuddlinjen

med gevær i nevene

for å kjempe for muren

som skiller dem

 

Muren som skiller

meg og deg

jord og himmel

søstre og brødre

 

Heksedatter

 Det angår ikke meg

hva du drev på med den torsdagsnatten

 eller hvilke følger det kan få

 å krenke dine grenser

 

Men det ble sagt

at du besatt evner

andre ikke hadde

og at kraften i ditt sinne

 kke måtte utfordres

 

Men hvis det er sant

som det ble sagt

at du red naken på det hellige fjellet

i måneskinn

gjør det meg stolt

 

Hvis det er sant

at du som kvinne

sto opp for din rett

og kjempet med krefter

andre ikke kjente

gir det meg ærefrykt

 

Det var sant

som det ble sagt

at du hadde tatt kraften

i dine egne hender

og velsignet din rike hjord

uten prest eller menighet

tilstede

 

Det gjorde dem redde

 

De mente du var

en Trollkvinne

og at det du hadde begått

var dødssynd

 

Nå skulle du måtte svare for deg

for makta på jorda

og visstnok i himmelen

Heksehammeren skulle stille deg

til doms

 

Bygdas kvinner

hadde hatt makt til å la deg gå

du kalte dem inn

i salen

 

Men alle visste jo

hva du var for en

hvor mye må ikke sviket

ha såret deg

 

Hvor smertefullt å bli angitt

av sin egen sønn

torturert til tilståelse

Hvor smertefullt

at han var den første som falt

under hammeren

 

Men du 

beholdt din styrke

gjennom pinslene

var du den siste

i rekken

 

Det inngir respekt

 

Styrken

som ble din bane

som brakte deg til bålet

sparte andres liv

 

 

Da røyken kvalte skrikene

og publikum var gått

og ro, orden og undertrykkelse

var gjenopprettet

fortsatte skrikene å lyde

gjennom generasjonene

til de nådde meg

det brente blodet

lever fortsatt

lot seg ikke utslette

om jeg bare kunne strekke en hånd

gjennom tiden

knyte løs knutene

på de stramme repene

ta deg med

og vise deg

at vi er her fortsatt

 

 

Kanskje brakte vinden

asken til hvile 

på det hellige fjellet

 

 

Føde-Trance

For hvert tak nærmere

øyeblikket

For hvert tak nærmere

ren tilstedeværelse

 

Pust dypt og rolig

 

For hvert tak nærmere

livet

For hvert tak nærmere

et univers i ekspansjon

 

Tid og rom opphører

 

For hvert tak nærmere

opphavet

For hvert tak nærmere

skapelsen

 

For hvert tak nærmere

åpningen

For hvert tak nærmere

lyset

 

Pusten blir tyngre

 

For hvert tak nærmere

separasjonen

For hvert tak nærmere

døden

 

Smerte

du river i meg

men jeg vet at du er god

Jeg stoler på deg

at du leder oss fram

med makt

til fullbyrdelsen av vår skjebne

 

Sáráhkká!

Gudinnen er halshogget

hennes kropp i flammer

Likevel

ler hun mot meg

det er livets

Skapende Ild

som har satt henne i brann

og hodet ville bare vært i veien

 

Det er vår

Livets Vår

og rører seg i jordas indre

Binna våkner

 

Slørene trekkes til side

lyset bryter igjennom

Endelig klarhet

 

Med et brøl av urkraft

som runger gjennom tidsaldrene

faller stjernene til jorda

 

Du er min sønn

din uskyld

som eneste våpen mot verden

din renhet

som sterkeste vern

 

Trekker livets safter ut av meg

med nytelse

som en vekst suger næring

fra Jordas kjød

 

Du store moder

 

Den siste natten

Jeg oppsøkte deg

i natt

på en snødekket fjelltopp

hvor nordlyset danset

 

Stien

var vanskelig å finne

Sporene

nesten uthvisket

 

Jeg fant deg

på toppen av fjellet

i det innerste rommet

 

Alt som hadde vært

svant hen

 

Til slutt spør du

om jeg vil bære deg

som et lite barn

 

og jeg bar deg

ut av ditt tilhold

gjennom sløret

over i lyset

 

Den oppadstigende

strømmen av lys tar tak

Oppover

 

Fra en snødekket fjelltopp

hvor nordlyset danser

forfedrenes dans

 

Stemmen fra hellegraven

Årstidenes vekslende

skiftninger

passerer

som Solas skiftende

stillinger

i menneskenes dager

blant de levende

 

Her jeg hviler

på mitt leie av stein

med bjørkas drakt

som eneste hud

der Sola treffer

den høyeste toppen

blant fjellenes tinder

 

Der urkvinnens hvilende

silhuett

hogd ut av kjemper

velter seg mot Storhavet

ut mot evigheten

valgte jeg stedet

ennå mens jeg enset tiden

blant dere

før årstidene begynte å passere

med rypeskritt

gjennom århundrene

 

Før dere svøpte meg i never

til ære for henne

som holder til

under ildstedet

med løfte om

at hun som hjalp meg inn i denne verden

ut av mors liv

nå tar meg tilbake

 

og dere bar meg på deres skuldre

opp av juvet

et alvorstungt følge

kledd i skinn

mens min vakre

svarthårede arvtager

satt foran offersteinen

og min kraftfulle joik kunne høres

over fjellene

 

I en tid

hvor deres ører fortsatt kunne Høre

deres øyne fortsatt kunne Se

og deres sanser fortsatt kunne Kjenne

mitt Nærvær

 

Den unge kvinnen joiker

med den gamles stemme

sorgfullt og mektig

av alders tids visdom

 

Og joiken følger

Solas gang

gjennom dagene årstidene århundrene

til følget som fulgte meg

til min siste hvile

for lengst har blitt til støv

 

Men jeg var her fortsatt

mitt leie det samme

mitt legeme badet

i lysets velsignelse

når tiden opphørte

og dere kunne nå meg

på ny

 

 

Men de fremmede kom

og de fremmede tok

og forviste meg bort

fra min bestemmelse

 

Nå ligger jeg

i mørke

DRÅPER AV MITT BLOD har sin egen spilleliste på Spotify!

Lytt til bokas UOFFISIELLE SOUNDTRACK ved å følge denne linken: https://open.spotify.com/user/1178175254/playlist/68Gbq13PF4IMGJD1tGOsdG?si=Ikl8F1__QzCmDkTs8jCl6Q

Det er ikke lagt inn noen video